Romkappløp, spioner og atomfrykten
I nesten 50 år sto to supermakter ansikt til ansikt – uten å skyte direkte på hverandre. Men verden ristet likevel. Bli med inn i historiens farligste kappløp!
Introduksjon
Det var krig – men uten slag. Spenning – men uten erklæring. To supermakter i et globalt kappløp om makt, teknologi og innflytelse.
USA og Sovjet skjøt aldri direkte på hverandre. I stedet konkurrerte de om allierte, teknologi og verdensherredømme – derav "kald" krig.
USA representerte kapitalisme og demokrati. Sovjetunionen representerte kommunisme. Begge mente sin måte å organisere samfunnet på var den riktige.
Begge sider hadde atomvåpen kraftige nok til å utrydde sivilisasjonen. Det holdt dem fra å starte en ekte krig – men skapte enorm frykt.
Korea, Vietnam, Cuba, Afghanistan – overalt i verden kjempet USA og Sovjet om innflytelse gjennom andre land og konflikter.
Visste du at...?
På det meste hadde USA og Sovjet til sammen over 70 000 atomvåpen klare til bruk. I dag er det rundt 12 000 – og det er fortsatt nok til å ødelegge verden mange ganger over.
Jernteppet var et begrep for den usynlige grensen som delte Europa i to: de kommunistiske landene i øst (ledet av Sovjet) og de demokratiske landene i vest (ledet av USA). Winston Churchill brukte begrepet i 1946, og det festet seg.
Tidslinje
Fra krigsallierte til bitre rivaler – her er de viktigste hendelsene i 44 år med spenning!
USA og Sovjet vant krigen mot Nazi-Tyskland sammen, men tilliten dem imellom var skjør. Verden ble delt i innflytelsessoner ved Jaltakonferansen.
USAs president Truman erklærer at USA vil støtte frie folk mot kommunistisk undertrykkelse. Marshall-planen pumper milliarder inn i Vest-Europa for å hindre kommunismens spredning.
Vestlige land danner forsvarsalliansen NATO. Samme år tester Sovjet sin første atombombe – atomkappløpet er offisielt i gang.
Nord-Korea (Sovjet-støttet) invaderer Sør-Korea (USA-støttet). Krigen ender i uavgjort – og Korea er fortsatt delt den dag i dag.
Sovjet sender den første satellitten, Sputnik, i bane rundt jorda. USA er sjokkert – og øker dramatisk investeringene i romfart og vitenskap.
Øst-Tyskland bygger en mur gjennom Berlin for å stoppe folk fra å flykte til Vest-Berlin. Muren blir et symbol på jernteppet.
Sovjet plasserer atomraketter på Cuba. I 13 dager er verden på randen av atomkrig. Til slutt rygger Sovjet – og USA lover aldri å invadere Cuba.
Neil Armstrong setter sin fot på månen. USA vinner romkappløpets prestisjeprosjekt – et enormt propagandatriumf.
Folkemasser fra øst og vest river ned Berlinmuren med hendene. Det er starten på slutten av den kalde krigen.
Den 25. desember 1991 senkes det røde flagget over Kreml for siste gang. 15 nye land er født. Den kalde krigen er over.
Romkappløpet
Rommet ble en slagmark uten kuler. Den som nådde høyest, viste verden at de var mektigst. Klikk for å utforske de store øyeblikkene!
Sovjet, 1957 – Første satellitt i bane
4. oktober 1957 sender Sovjet den første menneskeskapte satellitten ut i verdensrommet. Sputnik var bare en metallkule på 58 cm med radiosendere – men den forandret verden. Folk over hele USA kunne høre det karakteristiske pip-pip-pip-signalet på radio. Sjokket var totalt: Sovjet var foran!
Visste du at...?
Etter Sputnik-sjokket bevilget den amerikanske kongressen enorme summer til vitenskap og utdanning. NASA ble grunnlagt i 1958 – og amerikanerne begynte å pøse penger inn i romforskning. En satellitt endret USAs utdanningssystem!
Hemmelig krig
Bak kulissene foregikk en annen krig – stille, farlig og full av løgn. CIA mot KGB.
Grunnlagt i 1947. Drev spionasje, sabotasje og forsøkte å velte kommunistiske regjeringer. Beryktede operasjoner i Cuba, Iran og Chile.
Sovjet-unionens fryktede hemmelige politi og etterretningstjeneste. Spionerte på egne borgere i tillegg til fienden. Vladimir Putin jobbet som KGB-agent.
USA sendte et spionfly over Sovjet. Det ble skutt ned og piloten Francis Gary Powers ble tatt til fange. En diplomatisk katastrofe for USA.
Mange spioner jobbet for begge sider samtidig. Kim Philby – britisk etterretningssjef – var egentlig Sovjet-agent i årevis!
Berlin var verdens mest aktive spionby. Her byttet begge sider ut fangede spioner – på dramatiske broer midt på natten.
Den kalde krigen skapte James Bond-filmene, Jason Bourne og utallige spionserier. Men ekte spionasje var langt mindre glamorøs!
Ekte spionasje var mest ventetid, dokumentfotografering, koding og sosial manipulasjon – sjelden skyting.
I 1983 hindret en sovjetisk offiser en feilalarm fra å starte atomkrig – ved å stole på sin intuisjon fremfor systemet. Ekte helter finnes!
Det ultimate våpenet
Atomvåpenet var både det som holdt freden og det som truet med å ødelegge alt. Paradokset som definerte den kalde krigen.
Prinsippet om Mutual Assured Destruction betød at hvis én side skjøt, ville den andre skyte tilbake – og begge ville bli utslettet. Paradokset: atomvåpen var for farlige til å bruke, og det var det som holdt freden!
Amerikanske skolebarn lærte å krype under pulten sin ved atomalarmer ("Duck and Cover"). I ettertid er det omdiskutert om det faktisk ville hjelpe – men det viser hvor reell atomfrykten var.
Siden 1947 har atomforskere hvert år stilt "Dommedagsklokken" som viser hvor nær atomkrig verden er. To minutter på midnatt var det nærmest vi kom (1953 og 2023).
Etter Kubakrisen innså begge sider at atomkrig måtte unngås for enhver pris. SALT-avtalene og START-avtalen reduserte antallet atomvåpen kraftig – selv om de aldri ble eliminert.
Visste du at...?
I 1983 advarte et Sovjet-datasystem om at USA hadde skutt fem raketter mot Sovjet. Offiseren Stanislav Petrov valgte å ikke rapportere det som et ekte angrep – fordi det ikke ga mening at USA bare skjøt fem. Det var en feil. Petrov kan ha reddet verden.
Ettervirkninger
Den kalde krigen er over – men sporene den etterlot seg former verden den dag i dag.
ARPANET – forgjengeren til internett – ble skapt av det amerikanske forsvaret. Tanken var et nettverk som kunne overleve et atomkrig-angrep. Internett er altså et direkte barn av den kalde krigen!
NASA og den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos samarbeider i dag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Det er en av historiens vakreste ironer – tidligere rivaler bygger nå noe felles.
I dag finnes det ca. 12 000 atomvåpen i verden – langt færre enn på topp, men fortsatt nok til å ødelegge sivilisasjonen. Spørsmålet om nedrustning er fortsatt ikke løst.
Spionfilmer, science fiction, kald-krigsromaner og TV-serier er inspirert av perioden. Serien "The Americans", filmen "Dr. Strangelove" og "Bridge of Spies" gir et glimt inn i epoken.
Stanley Kubricks "Dr. Strangelove" (1964) er en mørk komedie om atomkrig som faktisk ble laget midt under den kalde krigen. Filmen er bisarr og morsom – men la deg ikke lure: Den er også et alvorlig stykke satire som viste hvor absurd situasjonen egentlig var. En flott film for dem som vil forstå frykten folk følte!
Test deg selv!
Har du fulgt med? Test kunnskapen din om historiens farligste spenningsperiode!
Du fikk