Kampens mestre i det gamle Roma
Hvem var egentlig gladiatorene? Sultne slaver? Friviktige krigere? Kjendiser? Lær alt om menneskene bak hjelmene!
Introduksjon
Du har sikkert sett gladiatorer i filmer og spill – men hva var de egentlig? La oss finne ut av sannheten!
Gladiatorer var profesjonelle kjempere som trente hardt i spesielle gladiatorskoler kalt ludus. Mange var like gode som idrettsstjerner i dag!
De fleste var slaver eller krigsfanger. Men noen meldte seg faktisk frivillig – fordi de ønsket berømmelse, penger eller et bedre liv!
Dyktige gladiatorer var kjendiser! Folk elsket dem, tegnet dem på vegger og kjøpte suvenirer med bildene deres – litt som fotballspillere i dag.
Gladiatorer fikk god mat, legebehandling og trening. De var dyre å utdanne, så eierne sørget for at de holdt seg friske!
Visste du at...?
Ordet "gladiator" kommer fra det latinske ordet gladius, som betyr kort sverd. Det var et av de vanligste våpnene i arenaen!
Slett ikke! De fleste kamper endte ikke med at noen døde. Å drepe en gladiator var dyrt – det var som å ødelegge en dyr idrettsstjerne!
Når en gladiator tapte, kunne han legge ned skjoldet og løfte fingeren for å be om nåde. Det var ofte publikum – og ikke keiseren – som bestemte skjebnen!
Vi vet faktisk ikke sikkert hva romerne mente med håndbevegelsene. "Tommel ned" som dødsdom er mest sannsynlig oppfunnet av en maler på 1800-tallet!
Det fantes faktiske kvinnelige gladiatorer kalt gladiatrices! Det var uvanlig, men det skjedde – og publikum elsket det.
Tidslinje
Fra de første kampene i 264 f.Kr. til slutten av en hel epoke – her er de viktigste hendelsene!
De aller første kampene ble holdt i begravelsesseremonier for å ære avdøde. Det var tre par som kjempet i Roma – og tradisjonen vokste derfra.
Egne skoler kalt ludus ble opprettet der trente instruksjonene (kalt lanista) lærte gladiatorer alle taktikker og kampteknikker.
Gladiatoren Spartacus ledet et massivt slaveopprør med over 70 000 tilhengere! Han kjempet mot Romas mektige hær i nesten to år.
Keiser Titus åpner det enorme Colosseum i Roma. 100 dager med kamper og festivaler ble arrangert for å feire åpningen!
Den filosofiske keiseren innfører regler som gjør kampene litt mildere – gladiatorer skulle nå helst kjempe med stumpe våpen i visse kamper.
Kristendommen sprer seg i Romerriket og kampene anses som brutale. Keiser Honorius forbyr gladiatorkamper, og en 700 år lang tradisjon er over.
Klasserom
Det fantes mange forskjellige typer gladiatorer, alle med ulikt utstyr og kampstilar. Klikk for å lære om hver type!
Latin: "fisken"
Murmillo er en av de mest klassiske gladiatortypene. De bar tungt skjold og hjelm med en høy kam på toppen – noen mener hjelmen lignet en fisk, derav navnet. De var tunge og kraftige, og kjempet gjerne mot Retiarius (nettfiskeren).
En dag i livet
Hvordan var hverdagen i gladiatorskolen? Her er en typisk dag i livet til en trende gladiator!
Gladiatorer stod tidlig opp og spiste en rik frokost med korn, bønner og grønnsaker – mat som ga mye energi.
Timer med hard trening mot treningspæler, øving på teknikker og kamp mot hverandre – men med treningsvåpen for å unngå skader.
Midt på dagen var det hvile og et stort måltid. Gladiatorer spiste faktisk mye vegetarmat – studier av beinrester viser mye korn og grønnsaker.
Instruksjonene (lanista) lærte dem spesifikke bevegelser og taktikker. De øvde også på å opptre godt for publikum!
Etter trening fikk de legebehandling for skader. Gladiatorer hadde tilgang til gode leger – faktisk bedre enn mange vanlige romere!
De sov i enkle rom i gladiatorskolen. Mange ble gode venner – de trente, spiste og bodde sammen, nesten som et fotballag.
Visste du at...?
Arkeologer har funnet beinrester fra gladiatorer i Tyrkia. Undersøkelser viser at de spiste mye korn og bønner – nesten ingen kjøtt! Noen historikere kaller dem spøkefullt "bønne-spederne".
En gladiator som vant nok kamper kunne bli tildelt en trebeltning kalt rudis – det betød at han var fri! Mange ble likevel trenere fordi det var det de kunne.
Dyktige gladiatorer tjente gode penger. Noen ble så kjente at velstående romere betalte dem store summer for å delta i private show.
Kamparenaen
Det store Colosseum i Roma er kanskje verdens mest kjente bygning. Men hva skjedde egentlig der inne?
Det var ikke bare gladiatorkamper! Dagen startet med dyrejakt, så offentlige henrettelser midt på dagen, og gladiatorkamper på ettermiddagen.
Keiserne ga folket gratis mat og gratis underholdning for å holde dem glade og rolige. Romerne kalte det panem et circenses – "brød og sirkus".
Noen ganger ble arenaen fylt med vann for å simulere sjøslag – med ordentlige båter! Det het naumachia og var et spektakulært show.
Keiseren og senatorene satt fremst. Vanlige folk satt bak. Kvinner satt lengst bak og øverst. Jo viktigere du var, jo nærmere kampen satt du!
Filmen "Gladiator" med Russell Crowe er veldig spennende – men den tar seg noen friheter med historien! Maximus er en oppfunnet person, og keiser Commodus (som faktisk eksisterte) er litt annerledes enn i filmen. Men Colosseum, gladiatortypene og atmosfæren er ganske bra gjenskapt. En fin film, men ikke en historiebok! 😄
Romerriket
For å forstå gladiatorene, må vi forstå verden de levde i. Romerriket var et fascinerende – og komplisert – samfunn.
Roma ble styrt av en keiser som hadde nesten ubegrenset makt. Under ham var det senatorer, militære ledere og andre rike menn. Nedst på rangstigen var slaver, som ikke hadde noen rettigheter i det hele tatt.
Roma hadde et avansert rettssystem med skrevne lover. Mange av lovene vi har i dag er faktisk inspirert av romerske lover! Men lovene gjaldt ikke likt for alle – slaver hadde ingen beskyttelse.
Roma var en enorm by med over en million innbyggere. Folk bodde trangt i leilighetsbygninger. Det fantes bad, markeder, templer og teatre overalt. Romerne var veldig glad i komfort og underholdning.
Roma bygde sitt imperium gjennom krig. Hæren var enorm og disiplinert. Mange av gladiatorene var opprinnelig krigsfanger fra land Roma hadde erobret – fra Gallia, Britannia, Hellas og Nord-Afrika.
Visste du at...?
Romerne trodde faktisk at de første gladiatorkampene hadde et religiøst formål: Blodet som ble utgytt skulle tilfredsstille de avdødes ånd og hjelpe dem til etterlivet. Etterhvert ble det ren underholdning – men det begynte som en begravelsesritual.
Romerne hadde mange guder som de ba til for hjelp i hverdagen. Gladiatorer ba gjerne til Mars (krigsguden) og Fortuna (lykkeegudinnen) før en kamp. Templene var viktige steder i Roma, og ofringer til gudene var en daglig aktivitet.
Test deg selv!
Har du fulgt med? Test kunnskapen din med disse spørsmålene!
Du fikk